Gamlehorten Gjestegård har en spennende historie som kyststasjon, militærforlegning og gjestegård. Det er en av Hortens eldste gårder og har i tillegg til en fantastisk historie, unike lokaler som knapt finnes noe annet sted i landet. Her oser det av historie og storhetstid i gamle tapeter, og lokalene kommer som en perle på en snor. Ølhallen er en gammel stall som er gjort om til bar og konferanserom. Rosehagen vitner om slørlandsidyll og blender med sin skjønnhet om sommeren. Befalsmessa er yndet for bryllup, fester, minnestunder og konfirmasjoner. Doble dører, høyt under taket og andektig interiør gjør at lokalene passer til alle anledninger gjennom livet.
Borggården bærer fremdeles preg av militærforlegningen som i sin tid var på Gamlehorten Gjestegård. Dette er altså ikke hotellstandard, men lokalene har sin egen sjarm, er rene, og sengene er myke. Det er bare å suge til seg omgivelsene, ta en tur langs kyststien eller vandre ned til stranden som kun ligger 200 meter fra soveromsvinduet.
Horten gård er «Hortens vugge», og har gitt byen dens navn. De vakre, fredede bygningene er bygget i perioden mellom ca. 1780 og 1860, og Horten Gård har en stolt historie som gård, gjestgiveri og skysstasjon, inntil Marinedepartementet ervervet hele Horten Gård i 1819.
Gamlehorten Gjestegård ligger idyllisk til på Karljohansvern kun 200 meter fra stranda og med turområder like utenfor døren. Her tilbys lun atmosfære og en rekke kulturarrangementer i historiske omgivelser. På Gamlehorten Gjestegård gjør vi drømmer om til virkelighet.
Bygningene
Bilder og historie er hentet forsvarsbygg.no sine sider.
Befalsforlegningen Gamle Horten
![](http://www.gamlehorten.no/wp-content/uploads/2016/11/070902c_22_02.jpg)
![](http://www.gamlehorten.no/wp-content/uploads/2016/11/070902c_22_03.jpg)
1780–1790 | Bygd som uthus i forbindelse med oppbygging av nytt gjestgiversted på Indre Horten, nord for tidligere gjestgivergård (Det røde hus). Byggherren var Peder Walløe. |
Ca. 1820 | Ervervet av Marinedepartementet. En Syns og Granskningsforretning viste da at uthusene besto av to brøstfeldige Laaver, tvende gode Hølader, Stald og Fjøs, et grundmuret Sauehus, 3 Vognskur og et Vedskur. Uthusene var uten bordkledning og hadde dårlig eller manglende taktekking. Et hus med fire rom var tømret opp, men sto uinnredet |
1825–1827 | Uthuset ombygd til kaserne for arbeidere ved verftet og betydelig fornyet. Hovedfløyen og sidefløyen i laftet tømmer ble utformet som svalgangsbygninger i to etasjer der svalene bandt sammen smalere og bredere deler av bygningen slik at taket kunne føres ut i ens bredde. Den tredje siden besto av uthus samt en en-etasjers laftet bygning på utsiden. Boligdelene hadde stående, høvlet kledning malt med oljemaling og var tekket med taksten i likhet med uthusene. Saagodtsom alle skillevegger oppgis å være i utmurt bindingsverk. Disse veggene var rappet med kalkpuss |
1875–1882 | Hovedbygningen hadde nå 21 leiligheter av 10. klasse; et 14–17 m2 værelse med ovn, kjøkken med skorsten og benk samt to doble leiligheter av 9.klasse. Hver bolig hadde et låsbart skap på veggen utenfor, antagelig til mat, en liten loftsbod og et vedskjul. Fløybygningen mot syd hadde en toroms leilighet med bryggerhus nede og en to-roms leilighet oppe. Den 1-etasjers sidebygningen mot vest var stallmesterens bolig. Inntil kjøkkenet her var det oppført et panelt hus bygd av utmurt bindingsverk der en halvpart ble brukt av stallmesteren, den andre av verftet til lyktebod m.v. Inn mot gårdsplassen på østsiden av stallmesterboligen, var det inndelte halvtaksskur, brukt til ved, likeledes på begge sider av halmboden til 0051 Stallen og langs gjerdet rundt gårdsplassen. Det var også inngjerdete hager langs stallmesterboligen og langs hovedbygningen |
1895–1905 | I dette tidsrommet ble nesten alle enkeltrommene i hovedbygningen slått sammen to og to til større boliger. Det ene kjøkkenet fikk nå komfyr (jernovn) mens det andre ble innredet til kammers. I sidebygningen til stallmesterboligen ble det innredet et værelse med kvist over. |
1968 | Omlegging av tak: Steintekking på hovedfløyene skiftet ut til hollandsk tegl. Reparasjon av piper over tak og takluker. Etterisolering og utskifting av ytterkledning på sydvendt gavl (rustikkpanel). Ny teglstein på østre takflate, vestre fløy |
1974–1975 | Brakkene ombygd til befalsforlegning |
1984–1985 | Takluker fjernet pga. lekkasjeproblemer. Godkjent av Riksantikvaren. Reparasjon og delvis omtekking av tak |
1987–1988 | Innvendig oppussing, drenering, utskifting av taktekking, utvendig malerarbeid, VVS-installasjoner |
Befalsmessen Carl Johan
![](https://www.gamlehorten.no/wp-content/uploads/2016/11/070902c_20_06-300x175.jpg)
![](http://www.gamlehorten.no/wp-content/uploads/2016/11/070902c_20_03.jpg)
![](http://www.gamlehorten.no/wp-content/uploads/2016/11/070902c_20_04.jpg)
1840 | Oppført som 1-etasjes bygning (kaserne) i utmurt bindingsverk med hele (oppmurte) gavler, ca. 41 m lang, tak tekket med tegl. Utvendig kledt med høvlede, oljemalte bord. |
1865 | Omgjort til skolebygning for Sjømilitære Korps med stort skoleværelse mot nord, 6 fag vinduer og ovn midt på gulvet. Påbygd vognskur i stenderverk, 27 m langt. 9 m av dette var avdelt til gang og vedskjul for Korpsskolen. Denne delen av skuret hadde jordgulv, mens vognskuret hadde plankegulv og tre par doble porter. Værelsene i Korpsskolebygningen ble fortsatt brukt til festivitets- og klubblokale for verftet samt til kommunens representantskapsmøter |
1882 | Inventabeskrivelse som viser at det syd for skoleværelset var gang med en rekke mindre værelser, videre en entre med tre mindre og et større lisitasjonsværelse med inngang fra bislag mot gården og fra gang mellom vognskur og skolebygning. Værelsene var enten kalkpusset, oljemalt eller tapetsert. På loftet var det innredet en bolig i hver ende med tørkeloft mellom. Oppgang fra bislaget. Under et av rommene var det kjeller. |
1884 | Innredet tre rom for korpsets musikkpersonale i nordenden av bygningen, kontorer for auditør, kommandør samt et retslokale. |
1897 | Boligen i sydenden utvidet fra ett til to rom og kjøkken |
1900–1905 | To priveter innredet til håndverkskorpset i vognskuret. Visitasjonsværelse delt i to av skillevegg. Klasseværelset utvidet mot syd i gang. Dette rommet var omgjort og innredet til rettslokale . I sørenden av bygningen ble det avdelt to rom til kontorbruk, mens tørkeloftet ble innredet til beboelsesrom for nordre leilighet. |
1971 | Omlekting og omlegging av tak |
1976 | Riving av takark |
1985–1987 | Ominnredning av 1. etasje til befalsmesse. Ny sidefløy i 1½ etasje. Utskifting av vinduer og kledning samt understøping av yttervegg |
1998 | Utflytting av befalsmesse i forbindelse med overflytting av hele ØSD til nyinnredet administrasjonsbygg på Møringa |
Stall / Ølhall
![](https://www.gamlehorten.no/wp-content/uploads/2016/11/070902c_26_02-300x183.jpg)
1859 | Stallen oppført i utmurt bindingsverk, utvendig kledt med, høvlede horisontale bord, innvendig var veggene rappet. Stallen hadde spilltau til 7 hester, gulv og Fodbænke av planker, dobbel inngangsdør og to vinduer. Stige til loftet i hjørnet hvor der var plass til 5580 kg høy. Heiseluke med heisebjelke i gavlen over inngangsdør. Gjødselbinge mot nord i gråstein, tørrmurt. |
1882 | Inventarbeskrivelse fra 1882 viser at det var anlagt et privet for Korpsskolen som lå like nedenfor ved siden av stallen. Det oppgis også at på begge sider av stallens halmbod (mot syd) var det oppført avdelte halvtaksskur av stenderverk til ved som hørte til boligene i Gamle Horten. |
1900–1905 | Plankegulvet fjernet og gulvet i stallen belagt med betong |
1917 | Nye tegninger for uthus mot syd, tidligere halmbod. Antatt fullstendig ombygging til nytt uthus. Bundet sammen med uthus mot syd med overbygget portal med klokkestøpul |
1984–1985 | Utbedringsarbeider, omtekking av tak, utvendig maling |